Det var igjen på tide med den årlige FeltZ-turen, og i år gikk turen til Hartlepool, Newcastle, London, Manchester og London igjen.

Dag 1 – torsdag 14. desember 2006

Tro det eller ei, men til en forandring fra andre turer startet turen på Fotballpuben. Vi måtte nemlig ha styremøte i GGG Travel, og på sakslisten stod det kun en viktig sak oppført; degradering av Postmesteren.

Referat styremøte GGG Travel 14. desember

Sted: Fotballpuben
Tilstede: Strilen, Kjellmo, Tennis og Ebbe.
Ikke tilstede: Postmesteren

Sak 1: Degradering av Postmesteren.
- Forlaget gikk utpå å nedgradere Postmesteren fra ”Travel guide assistant” til ”Assistant communication chief assistant, aspirant”.
- Ingen argumenter mot.
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Sak 2: Små endringer i titler for styremedlemmene.
- Av praktiske årsaker (lettere å oversette til engelsk) ble en del av styretitlene foreslått endret.
- Tennis var litt bekymret for titlene til Strilen og Kjellmo, men da han selv fikk både manager og chief i tittelen gikk han med på det..
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Sak 3: Opptak av 612crew i styret.
- 612crew ble foreslått som ambassadør for FeltZ.
- Ingen argumenter mot.
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

I tillegg ble det utlevering av ID-kort til de som var til stede. Kortene ble også utstyrt med barkode, slik at skulle noen forsvinne underveis, eller ikke vite hvor de var, kunne man bare skannes inn for å fortelle hvem en var eller hvor en hørte hjemme. De nye titlene ble for øvrig som følger:

Strilen: Travel Chief Executive Officer, Chief
Kjellmo: Travel Chief Executive Officer, Chief
Tennis: Purchasing manager, Chief
Ebbe: Assistant train chief, Assistant
Postmesteren: Assistant communication chief assistant, Aspirant
612crew: Felt Z – Ambassador, Departement head of division

Referat slutt

Med mottoet vårt ”Ut på tur, alltid sur” friskt i minne, satte vi kursen mot Flesland hvor Postmesteren fikk overrakt sitt nye ID-kort. Og det var ingen ting å si på måten han reagerte på, da vi kan si at det stod helt i stil med mottoet vårt.

Nå kunne vi jo fortalt om alt som skjedde inntil vi kom fram til Hartlepool, men utenom at Strilen og Postmesteren holdt på å miste flyet grunnet røyking skjedde det ikke noe ekstraordinært.

Nå har vi vært mange ganger tidligere i Hartlepool, og normalt pleier vi å ta den tradisjonelle turen vår fra Yates i Victoria Road til et av de mange utestedene i Church Street. Men denne gangen følte vi for å forsøke noe nytt. Så da vi så en taxi like rundt hjørne for Yates, gikk vi over og spurte sjåføren om det fantes en grei, liten, lokal og tradisjonell pub innen en 10 minutters kjøretur unna. Han sa at det lå en pub, The Causeway, ikke så langt unna og vi ba ham derfor om å kjøre oss dit. Vel framme viste dette seg å være en skikkelig koselig pub. Litt mørke brun, men akkurat slik vi liker de. Dessverre var det blues-aften akkurat denne kvelden, og dessverre ble vi sittende veldig nær trio som spilte, så etter noen få runder med litt av vært tok vi turen videre.

En pub til, kebab og hamburger som nattmat og så var den dagen over.

Dag 2 – fredag 15. desember 2006

Som vanlig (for noen av oss) stod vi opp i 8-tiden for å spise frokost, men så snart den var unnagjort var det på tide med en liten frokost-lur. Da vi våknet igjen i 10-tiden gikk Kjellmo, Strilen og Ebbe en liten tur i området rundt Douglas hotell, og da vi kom tilbake til hotellet var de 2 siste også klar for en liten spasertur. Tilfeldigvis, og det var fanen ikke vår skyld, så var King Johns Tavern åpen da vi gikk forbi, og siden dagen ville bli nok så travel tok vi like godt frokost, lunsj og middag med en gang. Og allerede da visste vi at det ville bli vanskelig å holde oss til mottoet ”Ut på tur, alltid sur”.

Lang tid i forveien hadde Strilen og Kjellmo bestemt seg for å besøke Middlesbrough denne dagen for å hente noen billetter til mandagens kamp og for at Strilen skulle innom klubbshopen til Boro. Men da klokken nærmet seg ett bestemte alle 5 seg for å ta turen nedover til ”Smoggieland”. Uten å komme inn på nærmere detaljer, kan vi røpe så pass at Strilen aldri fikk hente billetter og han kom seg aldri på klubbshopen. Men vi kom oss til Middlesbrough og tilbake igjen.

Før kampen mellom Hartlepool og Rochdale tok vi turen innom The Corner Flag, puben som ligger i det ene hjørnet av Victoria Park. Og der inne fikk vi se noe av det mest patetiske vi noen gang har sett. Over baren hang det flere skjerf, og der i blant ett vif-skjerf og ett rbk-skjerf. Det i seg selv er jo skandale nok, men på rosenborg-skjerfet stod det følgende: ”You never walk alone”. Hallo?? Hva i helvete er det for noe? At bartepakket alltid har og alltid vil være patetisk vet vi jo alle, men nå kan de jo like godt stemple ”Patetisk” i pannen på seg selv. For dette er nok det mest tragiske vi noen gang har sett på ett supporterskjerf noensinne.

Vel inne på stadion fikk vi hengt opp det nye FeltZ-flagget, men noe mer enn at Duffy scoret vinnermålet for Hartlepool i det 17. minutt, er det ikke å fortelle om i denne kampen. Og da dette hadde blitt en meget lang dag, i tillegg til at vi skulle tidlig opp neste morgen, så slutter dagens fortelling her. Så er det jo opp til dere alle om å fantasere om hva som skjedde mer den dagen.

Dag 3 – lørdag 16. desember 2006

Utrolig nok kom vi oss alle opp i 8-tiden, og nå var vi klar for tur til London, med retur til Newcastle etter kampen(e). Strilen, Kjellmo, Postmesteren og The Ambassador skulle på Emirates Stadium, mens Ebbe og Tennis skulle på Loftus Road. Men først måtte vi komme oss til Durham, og en minibuss ble bestilt. Da minibussen omsider kom begynte det å bli LITT knapt med tid, så sjåføren spurte om det var greit at han kjørte LITT fort, noe vi sa ja til. Men det angret vi raskt på. Maks hastighet han var oppi var 128 km/t, og jeg skal love dere at det ikke var A1 vi kjørte på. Men vi kom nå fram til Durham tilslutt og etter ca. 15 minutters venting kom toget.

Greit nok at vi er gamle og gretne, men vi reiser med stil, så denne gangen reiste vi på første klasse. Og man kan jo si det slik at vi definitivt var klar for første klasse, men var første klasse klar for oss? Jo da, man skulle faktisk tro at de visste på forhånd at vi var på vei, så det var ingen ting å utsette på servicen. Gratis kaffe, hva enn vi ville ha å drikke ellers og smilende og kjekt personale, ja noe mer kan man vel ikke forlange. Og turen gikk utrolig raskt, selv om vi var litt skuffet at vi ikke kom fram før de på 2. klasse.

I London skilte vi lag, og selv om vi opplevde to forskjellige verdener hva stadion og lag angikk, så ble det en grei opplevelse for begge 2 gruppene. De som reiste på Emirates Stadium for å se Arsenal mot Pompey fikk med seg 4 mål, til dels stort tempo og fine mål, mens de som reiste til Loftus Road for å se QPR mot Wolves fikk oppleve en grei kamp med fin atmosfære på en liten, men intim stadion.

Etter kampen(e) møttes vi alle igjen, utenom tennis som ble igjen i London. Og også denne gangen reiste vi på første klasse. Denne gangen fikk vi ett lite avlukke for oss selv, kun en dør som kunne lukkes skilte oss fra de andre på 1. klasse. Strilen ble utnevnt til automatisk døråpner, og bortsett fra at konduktøren var litt "nazi" gikk også denne turen raskt og behagelig nordover. The Ambassador gikk av i Durham, mens vi 4 andre fortsatte til Newcastle, hvor vi fikk tak i en taxi som kjørte oss til Jesmond og Avenue Hotell. På veien opp til hotellet så vi at det var fullt med folk ute i sentrum, men vi valgte heller å bli i Jesmond-området for noen få pint’er før vi tok kvelden.

Dag 4 – søndag 17. desember 2006

Postmesteren og Ebbe reiste hjem igjen denne morgenen, mens Strilen og Kjellmo reiste til Manchester for å få med seg oppgjøret mellom Manchester City og Tottenscum. Selvfølgelig reiste vi også denne gangen på første klasse, men det var nok ikke den samme standarden på dette toget som det hadde vært dagen før. Ingen servering, men trøsten får være at på 2. klasse var det fullpakket med folk, mens hos oss var det god plass.

I Manchester tok vi 2 øl på stasjonen før vi delte en taxi med en City-fans til City of Manchester Stadium. Og det er ikke å stikke under en stol at dette er en av de fineste stadioner som finnes i England, men kanskje litt for ordinær i forhold til mange av de nye.

Dessverre åpnet Manchester City utrolig dårlig og etter 16 minutter scorte Davenport for Tottenham. Og det ble ikke bedre da Huddlestone scoret ett kjempemål fra distanse, slik at Tottenham helt fortjent ledet med to mål til pause. Etter pause så det ut til å fortsette, men plutselig våknet City og i det 64. minutt reduserte Barton for City. Og nå var det City som overtok mer og mer. Og nå våknet også hjemmepublikummet, men dessverre for de ble det ikke flere mål.

Det var i underkant av 40 000 tilskuere på kampen, men å komme seg vekk gikk som en drøm. Rett utenfor stadion var det oppstilt med busser i lange baner som ble oppfylt i raskt tempo. Det hele kostet kun 1,5 pund, og så snart en buss var full satte den kursen mot sentrum og Piccadelly jernbanestasjon, mens neste ble fylt opp i like raskt tempo. Her har dere absolutt noe å lære Brann (og norsk fotball).

På stasjonen tok vi ut bagasjen fra oppbevaringen og fant Virgin Trains til London. Selvfølgelig på første klasse, da det etter hvert begynte å bli en vane. Dessverre så hadde Virgin Trains ett tilbud for alle om bord på toget om å oppgradere billettene sine til første klasse for kun £15, noe som gjorde at vognen vi satt i dessverre ble oppfylt med Spurs-supportere og annet pakk. Men for all del, ingen fikk sitte på 4-seteren våres. Ingen.

Da vi kom til Euston i London tok vi en taxi til Paddington hvor vi traff igjen Tennis på Niki hotell. Som vanlig er på Paddington tok vi en tur innom Dickens, hvor vi avsluttet dagen med en god middag og noe attåt.

Dag 5 – mandag 18. desember 2006

Tidlig denne morgenen stakk vi ned i spisesalen for å få oss en god frokost, men nå viste det seg at de nye eierne hadde endret på frokosten. Det var kontinental frokost å få, og dersom vi ville ha engelsk frokost måtte vi ut med £4,5 ekstra. Dette er noe som dessverre skjer mer og mer på de britiske øyer, og i ettertid er det nok lurt å spørre på forhånd om engelsk frokost er inkludert i prisen. Vi ble, for å si det mildt, forbannet, så vi gikk litt ned i gaten hvor vi fant en frokostkafé som var litt billigere enn på hotellet.

Tennis måtte tidlig av gårde, mens Kjellmo og Strilen tok seg en lang frokostlur på hotellet. I ett-tiden gikk vi bort på Dickens og fikk i oss litt føde før vi skulle sette kursen mot Craven Cottage og kampen mellom Fulham og Middlesbrough. Like før klokken 3 dukket Tennis opp igjen, men mens han stakk tilbake til hotellet for å hvile litt, stakk vi 2 andre til Putney Bridge for å møte noen fra MSS (Middlesbrough Supporters South) på en pub like over Themsen. Nå er jo vi begge gamle orienteringsløpere, så vi hadde ingen problemer å finne fram til møtestedet ”Duke’s Head” like ved Putney Pier. Problem var det derimot da Strilen oppdaget at dette var den første ikke-røyking puben i Putney, men som i Norge må man jo bare akseptere det. I tillegg til å møte representanter fra MSS skulle vi også møte en norsk Middlesbrough-fan (jespinho) og en eller flere av hans venner. Nå har det seg slik at vi pleier alltid komme alt for tidlig, så der satt vi og ingen dukket opp. Omsider dukket Geoff Vickers fra MSS opp, og i det samme øyeblikket ringte Tennis. Han var nå på vei til Putney Bridge, så da var det plutselig på tide for oss å stikke igjen. På vei bort til broen traff vi ved en tilfeldighet på jespinho og hans tjommi, men da vi fortalte at det ikke var noen stemning på ”Duke’s Head” bestemte de seg for å slå følge tilbake over broen. Vi skulle møte Tennis på en pub som het ”O’Neill’s”, men nå hadde det seg slik at siden Strilen var på Fulham-kamp i januar, hadde puben endret navn. Heldigvis var det noen som kunne fortelle Tennis hvor puben allikevel var så han klarte å finne fram.

I tillegg til å møte MSS og jespinho skulle vi også møte Rob Nichols fra FMTTM. Han hadde 3 billetter til oss, men dessverre var han forsinket, da bussen fra Middlesbrough hadde brukt mye lenger tid enn planlagt. Allikevel hadde vi litt dårlig tid, og da det kom en ledig taxi på veien bort mot Craven Cottage prøvde vi å praie den. Han mente det var for kort tur, men heldigvis var det en annen taxi som stoppet. Han bare lo, kjørte oss i 3 minutter og så glad ut. Utenfor bortefeltet var Rob ennå ikke dukket opp, og da Geoff hadde 3 billetter til overs fikk vi de (gratis) i tilfelle Rob ikke nådde det til kampstart. 2 minutter før kampstart dukket Rob allikevel inn, så vi trengte ikke de ekstra billettene der og da. Men Rob fant ikke sin billett i farten, så han brukte en av MSS sine billetter.

Vi hadde fått plasser litt til venstre på Putney End, en tribune som merkelig nok var tildelt borte- og nøytrale fans. Rett nedenfor var det mange ledige seter og vi gikk ned for å henge opp FeltZ-flagget. Vaktene sa det var greit, men da vi begynte å henge det opp ble vi bedt om å henge opp flagget midt på tribunen sammen med de andre flaggene som allerede var hengt opp. Så vi ruslet over mot midten og begynte på nytt å henge flagger opp. Men neida, så enkelt skulle det ikke være. Da kom en mørkhudet, kvinnelig nazi-vakt over til oss og sa at det var allerede nok flagg der, så vi måtte pakke sammen våres. Vi forsøkte fortvilet å forklare henne at det kun var 3 flagg der fra før, og at det var rikelig med plass, men den gang ei. Selv om vi forsøkte å drite i det hun sa, så nyttet det ikke. Det er godt å se at noen liker å ha og bruke den makten de har til å gjøre noe virkelig unyttig. Som om det ikke var nok, så stod det 3 personer noen seter foran oss, 2 i bar overkropp, som hun tydelig også måtte plage. Selv om de ikke hindret utsikten for noen, fikk de grei beskjed om å sette seg ned, og uansett hva de argumenterte for, så hjalp det ikke. Det merkelige var at samtidig stod flere hundre Boro-fans lenger bak på tribunen, men de vågde hun ikke å si noe til.

Kampen begynte med godt spill og mange gode sjanser av bortelaget, men hva hjelper det når dommeren ville det annerledes. I det 12. minutt snubler McBride i Boateng sine bein, og dommeren peker på straffefeltet. Helgusen går opp for å ta det, og det står 1-0 til hjemmelaget. Til våres store forundring er det plutselig flere hundre tilskuere rett til høyre til oss, altså på den tribunedelen som er for Boro-fansen og de som er nøytrale som jubler. Vi og flere andre gir klar beskjed til vaktene, men i stedet for å gjøre noe med de ”nøytrale” supporterne som har gått inn på falske premisser, velger de å ignorere det. Boro fortsetter å kjøre over Fulham, men igjen er det Fulham som scorer. Denne gangen er det McBride som plasserer ballen til venstre for Schwarzer i det 35. minutt, og så er det 2-0. Og igjen våkner de ”nøytrale” supporterne på feltet ved siden av oss. Nå har noen av oss vært på over 140 kamper i England og Skottland, men mer latterlig og patetisk arrangement enn dette har jeg aldri opplevd. Til og med på Brann Stadion er det bedre, og det bør jo fortelle sitt. Etter dette faller Boro litt sammen, men Fulham er like dårlig som de var tidligere og lagene kan gå til pause med en ufortjent 2-måls ledelse til Fulham. Nå er det en ting Fulham skal få skryt for og det var ølsalget i pausen. I stedet for noen få utsalg bak tribunen, som normalt gjør det slik at man først får kjøpt seg en øl 2 minutter før andre omgang begynner, hadde de flere 10-talls selgere utstyrt med ”kjøle”-ryggsekk. Dette visste seg å være utrolig effektivt, og faktisk det beste vi har opplevd i England. Men nå får det være nok skryt, og vi setter over til indre bane.

Andre omgang begynte slik som første, med stort Boro-press og godt spill, men igjen ville ikke ballen i mål. Ikke før i det 74. minutt da Viduka scoret slik at det stod 2-1 til hjemmelaget. Selv om Boro presset og presset på, ville ikke ballen i mål, og Fulham kunne helt ufortjent ta med seg 3 poeng på en dårlig dag. Men så har vel aldri fotball vært rettferdig heller.

Etter kampen tok vi med oss det ubrukte FeltZ-flagget og gikk til Putney Bridge. Greit nok, vi hadde en drikkepause på en av pubene i området, men da de stengte var det på tide å komme seg derfra og tilbake til Paddington, hvor vi avsluttet dagen med kebab og hamburger, pluss en kaffe og Baileys på rommet.

Dag 6 – tirsdag 19. desember 2006

Siste dag i England og da er det stort sett ikke annet enn å vente, vente og vente. For Tennis sin del var det ikke noe problem, da han igjen måtte på farten for å kikke på butikker. Da flyet ikke gikk tilbake til Bergen før i 8-tiden om kvelden, og utsjekkingen fra hotellet var 10.30, tok Strilen og Kjellmo med seg all bagasje til Liverpool Street og låste den inn der. Siden vi ikke hadde noe spesielt å gjøre de neste timene fant vi ut at vi bare fikk rusle litt rundt i området. Like over gaten fant vi en pub med det herlige navnet ”Dirty Dick’s”, og selvfølgelig måtte vi inn der. Puben viste seg å være av den gode, gamle og tradisjonelle puben, så denne puben er absolutt å anbefale. Etter en øl tok vi turen videre, og etter ett lite besøk innom en boksjappe fant vi en ny pub. En øl der, og videre til neste osv. Nå høres dette sikkert voldsomt ut, men 4 øl på 4 timer er jo ikke så gale. Og dette er noe vi absolutt kan anbefale. Har dere en dag til overs, eller ikke har noe å gjøre på, finn dere ett område og ta en pub-til-pub-runde og slapp av. Bruk god tid på ølet og kos dere. Men finn gjerne områder hvor det ikke er så mange turister. Dersom dere ønsker å nyte en øl med andre nordmenn kan dere jo like godt bli i Norge.

I 4-tiden kom Tennis til Liverpool Street og vi satte kursen mot Stansted. Nå fryktet vi lange køer og stress og kav gjennom innsjekkingen og sikkerhetskontrollen, men det gikk faktisk utrolig bra. Utover at flyet var 40 minutter forsinket gikk turen hjem igjen veldig bra. Og så får vi se om vi klarer å skrape sammen nok penger til en ny tur igjen i midten av februar.

Bilder fra turen kan sees her.