Det var ikke gått mange timer etter at vi trakk Carmarthen Town før representanter fra Felt Z allerede hadde bestilt tur over til Wales. Vi gikk også ganske tidlig ut og informerte på diverse nettsider og ellers i forskjellige miljøer at dersom det var andre som skulle over og som skulle reise på samme måte, så kunne de ta kontakt med oss slik at vi kunne kjøpe felles togbillett. Til sammen ble vi 11 stykker som reiste sammen fra London torsdag morgen, men kun 8 av oss reiste på felles togbillett. Men vi sparte nå 300 kroner (hver av oss) på det, noe som viste seg å komme godt med senere på turen.

Dag 2 – Torsdag 19. juli 2007

Turen fra Paddington til Carmarthen (via Swansea) gikk veldig greit. Med godt humør, kjekt reisefølge, gode seter og få medpassasjerer bare fløy de 4 timene av gårde som om vi surfet på en stor, lang bølge helt til Carmarthen. Kanskje var vi nærmere sannheten om akkurat det enn hva vi selv visste.

Da vi ankom jernbanestasjonen i Carmarthen sto Les fra Hartlepool og ventet på oss. Han hadde kjørt 500 kilometer fra Hartlepool for å se kampen og siden han allerede hadde vært i Carmarthen i ca. 2 timer viste han oss veien til hotellet. Det lå bare 6-7 minutters gange unna og etter en øl i hotellets pub fikk vi sjekke inn på hotellet. Da var klokken allerede blitt vel 15, så etter å ha hevet inn bagasjen på rommene, var det på tide å utforske byen og pubene.

Etter hvert som flere og flere puber ble unnagjort, ble vi også flere og flere Brann-supportere. Deriblant Oddemann (som vi møtte på toget mellom Swansea og Carmarthen), en engelskmann som for tiden bodde i Newport, to bergensere som hadde kjørt ned fra Newcastle (og som skulle i retur rett etter kampen), noen SAS-ansatte på billigreise, Mobli (fra Bataljonens forum) og ”T&T” som brukte opp sine sure oppsparte bonuspoeng hos SAS.

En halv time før kampen ville de fleste inn på stadion, men noen av oss fant ut at vi nådde en pub til før vi satte kursen mot bortefeltet på Richmond Park. En ”lager” senere stilte de siste av oss omsider inn GPS’en på felt E, rad 9. Nå hadde det seg slik at vi hadde med oss FeltZ-flagget og det hadde vi med oss i en ryggsekk. Like før vi skulle inn gav Kjellmo sekken til Strilen, og etter at kjøp av pins, skjerf og programblad (alt for £10) var gjort, var det på tide med den vanlige sikkerhetskontrollen. Selvfølgelig trakk den svarte ryggsekken mye av oppmerksomheten, men ka fanen? Den inneholdt jo kun ett flagg (trodde Strilen). Så da politiet begynte å se oppi ryggsekken, viste Strilen gledelig alle rom som fantes i sekken. Også det som inneholdt en liten flaske vin fra flyet! Men som vanlig, med sine diplomatiske og saklige argumenter, klarte han å overbevise at han faktisk ikke visste noe om flasken, slik at også Strilen kom seg inn tilslutt.

Inne på stadion ble flagget hengt opp før vi fyrte i gang med ”Nystemten”. Vi var omtrent 30 Brannfans der og etter hvert som målene rant inn, ble stemningen bare bedre og bedre (hm, merkelig det der), med god variasjon blant sangene. Etter en stund var det noen av oss som begynte å hylle keeperen til Carmarthen og ”There’s only one Neil Thomas” runget mange, mange ganger på bortetribunen. Og da Carmarthen-fansen skulle gå ut etter kampen, stoppet flere av de opp og applauderte mot oss. Så på mange måter var dette en topp, topp tur så langt. Før kampen var det representanter for Carmarthen Town som inviterte oss inn på klubbhuset etter kampen, og de aller fleste av oss tok derfor turen innom da dommeren blåste av kampen. Der ble det en perfekt avslutning på dagen, med litt god mat, god drikke og masse hyggelige folk å snakke med.

Dag 3 – Fredag 20. juli 2007

Fredag våknet vi tidlig og etter en god engelsk frokost, en dusj og rask pakking av koffertene, var det på tide å sette oss på toget retning London og Gatwick flyplass. Vi var vel 14 stykker som skulle reise med SAS fra Gatwick klokken 20:35, og toget vårt skulle gå fra Carmarthen klokken 10:30, så vi skulle ha god tid. Første bytte var i Swansea og alt gikk etter planen, men da vi kom til Bridgend, ett stopp før Cardiff begynte problemene. Etter at alle måtte av toget der på grunn av oversvømmelser i retning Cardiff, fikk vi etter litt om og men beskjed om at det ville bli satt opp buss til Cardiff. Men da de lokale innbyggerne (kalt walisere) sa at det kunne ta opp til flere timer før bussene var på plass, fant vi ut at det beste for oss ville være å ta taxi til Cardiff. Da vi kom til Cardiff ble det en del rot, men etter en stund kom toget og vi var på nytt på vei mot London og Gatwick. Nå har noen av oss tidligere vært i Bristol, men aldri på Bristol Parkway stasjon. Men gjett om vi har vært der nå? Da vi kom til Bristol Parkway fra Cardiff var det stopp igjen og etter å ha sittet ca. halvannen time på toget inne på stasjonen fikk vi beskjed om at vi alle måtte forlate toget. Det viste seg at det nå var så store problemer med oversvømmelser i områdene mellom Bristol og London, at selv om vi bare skulle til Reading for å bytte der, så kom verken tog eller bil seg videre den retningen.

Vi prøvde å få råd fra staben på stasjonen, men da de var mer opptatt å fortelle oss hva vi ikke kunne gjøre i stedet for å fortelle oss hva vi kunne gjøre. Så da fant vi ut at det beste var å stikke nedover mot den andre jernbanestasjonen i Bristol, Bristol Temple Meads. Ikke så langt derfra visste Strilen om en pub som heter ”King’s Head” og vi var nesten alle enig om at vi fikk ta turen innom den slik at vi fikk oss en pust i bakken og en pint (faktisk den eneste vi drakk den dagen). En av de som reiste med oss valgte å gå solo og stakk derfor av gårde til flyplassen i Bristol og videre til Amsterdam, men vi andre mente det var både for usikkert og for dyrt, så vi holdt oss til plan A (eller er det plan B vi er kommet til nå?). Samtidig som vi ankom ”King’s Head” innså vi alle at vi kunne se langt etter flyet fra Gatwick samme kveld, så na var det bra at vi var en plass hvor vi kunne sette oss ned for å legge en ny plan.

Først ringte vi Norwegian. Billigste de kunne komme opp med var 2600 kroner neste morgen kl. 09:25 fra Stansted, men problemet var jo også at vi ennå ikke visste om vi i det hele tatt kom oss til London denne kvelden. Så ringte vi SAS og lurte på om de kunne hjelpe oss neste dag eller dagen etter. Vi opplyste de om at vi alle hadde billett til flyet fredags kveld og at vi alle ikke ville nå det, så vi håpte på at de ville være litt forståelig og hjelpe oss på en billig og effektiv måte. Men den gang ei, 3900 kroner pr. person var det beste de kunne komme opp med. Vi bestemte oss da for å se om vi kom oss til London denne kvelden, slik at vi var klar til å reise med Norwegian neste morgen.

Da vi kom til Bristol Temple Meads fikk vi vite at vi kunne reise via Salisbury (sørøst fra Bristol, retning Portsmouth) og så videre til London Waterloo. Det gikk da opp for oss at vi ville nå flyet fra Stansted lørdag morgen, så vi begynte da å ringe hjem til kjente som kunne hjelpe oss å kjøpe billetter på nettet. Det er nemlig ikke så enkelt å ta det pr. telefon fra en bråkete, overfylt stasjon. Men etter litt fram og tilbake, litt hevede stemmer og litt latter og smil, fikk vi alle bestilt billetter, fra 1900 til 3000 kroner.

Og da tar vi med en liten hilsen til SAS. Takk for den dårlige servicen dere tilbød 12 strandede kunder, som på grunn av en oversvømmelse som de ikke har sett maken til på 60 år i England, ikke nådde flyet. Takk for at dere viste så dårlig vilje og forståelse for våres situasjon. Det er godt å vite at vi har dere i ryggen ved neste korsvei.

Selv om vi nå trodde alt var over, så var det langt i fra det. For det første så var toget fra Bristol til Salisbury proppfullt, så de måtte koble til ekstravogner. Men allikevel kom vi ikke med det toget. Neste tog var også stappfullt og de måtte også her koble til ekstravogner. Vi kom med det toget. Da vi kom til Salisbury halvannen time senere, nådde vi akkurat ikke toget til London. Så opplyste de at vi måtte over til plattform 2. For så etter en stund sende oss tilbake til plattform 4 som vi opprinnelig hadde stått på. Så kom endelig toget til London Waterloo, men da begynte vi å få dårlig tid til å nå toget fra London Liverpool Street til Stansted flyplass. Siste toget til Stansted gikk nemlig 23:25, og det ville stå om sekunder om vi ville nå det. Men, men…som noen av oss alltid sier; ”Det ordner seg alltid for snille gutter”. Og det gjorde det. Vi ankom London Waterloo ca. klokken 23. Fikk taxi 23:05. Ankom Liverpool Street stasjon 23:21. Var på plattformen 23:22. Det vil si, det var kun de av oss som tok den første taxien. De andre kom 23:23, så da ordnet det seg for oss alle.

Toget ut til Stansted tok vel 45 minutter og da var det endelig på tide å få seg noe å spise. Vi hadde faktisk ikke spist noe annet enn frokost hele dagen. Helt til slutt avsluttet vi den lange dagen med en kort taxitur til hotellet vi hadde bestilt noen timer tidligere. Det vil si, en av oss ble igjen for å overnatte på flyplassen. Nå ser vi på andre ”blogger” at vedkommende påstår at han måtte melde seg frivillig, da han mente at han var det femte hjul på vognen. Sannheten er at han gav tidlig beskjed om at han ikke ville spandere penger på hotell, da han mente det ville bli for dyrt. Det var hans eget valg, og han faktisk insisterte på det. Vel framme på hotellet ble det tid for en liten drink før vi gikk til køys klokken 2. Vi hadde da vært på farten i 16 timer, så det gikk ikke lange tiden før vi sovnet.

Dag 4 – Lørdag 21. juli 2007

Neste dag gikk alt på skinner og vi landet omsider i Bergen, ca. 13 timer forsinket. Morsomt var det at da vi landet i Bergen fikk vi telefon fra han som reiste fra Bristol via Amsterdam til Bergen. Han var landet kun en halv time før oss. I tillegg var bagasjen hans forsvunnet fra Amsterdam.

Nå vil vi i GGG Travel takke alle de som reiste med oss. Heldigvis hadde de fleste av oss god tålmodighet og fin ro, holdt humøret oppe og tok det hele veldig fint. Uten det hadde nemlig turen hjemover igjen blitt slitsom. Veldig slitsom. Så takk for at dere valgte GGG Travel og velkommen igjen.

Og husk, Carmarten var uansett fantastisk bra.

PS. Nå må vi bare legge til at vi faktisk ikke så noen som helst oversvømmelse på hele turen. Vi bare hørte om det. Men vi har fått med oss via nyhetene i ettertid at det er sant.....

PS!PS! Du kan se bilder fra turen ved å klikke her.