Allerede da fjorårssesongen ble avsluttet og det var klart at Hartlepool rykket opp i League One, mens Leeds rykket ned til samme divisjon, bestemte vi oss for å se etter muligheten til å reise over for å se ett av oppgjørene mellom de to, enten på Victoria Park eller Elland Road. Og da Hartlepool skulle til Elland Road en helg det ikke ble spilt eliteseriekamper her hjemme, var ikke valget så vanskelig.

Dag 1 – fredag 7. september 2007

Flyet til Newcastle skulle etter planen ta av fra Flesland kl. 13:15, så vi stilte alle mann på Flesland ca. halvannen time før avgang. Etter en rask runde i taxfree’en for å kjøpe billig smågodt, gikk turen innom ”Luftens Baron”. Der satt Gjert Berge Larsen (eieren av Hartlepool) med kamerater. De skulle også over til den samme kampen, men det var kun Gjert som holdt med Hartlepool, de andre holdt med Leeds. Flyet gikk avgårde en halv time forsinket, men selve flyturen gikk greit. Men vi i GGG Travel begynner nå å lure på om flyvertinnene ser kundene an, for uansett hvor vi sitter i flyet er vi de siste som får servering. Man kan si det på den måten at vi faktisk er blitt et møtested for flyvertinnene som begynner å servere bak i flyet og de som begynner foran i flyet.

Da vi kom til flyplassen i Newcastle ble vi en for mye til å ta en taxi, så Strilen hev seg inn med Gjert Berge Larsen og 2 andre. Greit nok det, så sparte vi litt taxipenger. Toget til Leeds gikk rett etter at vi kom til jernbanestasjonen og vi var heldige og fant oss to 4-setere rett ovenfor hverandre. Og 5 minutter senere var det tid for styremøte:

Referat styremøte GGG Travel 7. september 2007

Sted: Tog mellom Newcastle og Leeds.
Tilstede: Strilen, Kjellmo, Solberg’en, Smiley og Ebbe.
Ikke tilstede: Postmesteren, Tennis og 612crew.

Sak 1: Bekreftelse/endring/tildeling titler.

- Bekreftelse av titler
Styret foreslår at følgende titler blir opprettholdt:
Strilen: Travel Chief Executive Officer, Chief
Kjellmo: Travel Chief Executive Officer, Chief
Tennis: Tennis: Purchasing Manager, Chief
612crew: Felt Z – Ambassador, Department head of division

- Endring av titler
Styret foreslår at Postmesteren blir imidlertidig oppgradert fra ”Assistant Communication Chief Assistant, Aspirant” til ”Purser Manager Chief Assistant, Assistant”.
Og at Ebbe blir oppgradert fra “Assistant Train Chief, Assistant” til ”Assistant Train Chief, Assistant Manager”.
Og til slutt at Solberg’en sin tittel blir endret fra ”Pløye-sjef” til ”SCR (Snow Clearing Responsible) Assistant Manager, Assistant”.

- Ny tildeling av tittel
Styret foreslår at Smiley får tittelen ”Advisory Legal Adviser, Consultant”.

- Ingen argumenter mot, men styret vil framheve at Postmesteren bare har fått imidlertidig ny tittel.
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Sak 2: Er Erik Soler en tulling?
- Styrets anbefaling er at Erik Soler er en tulling.
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Sak 3: Er Jan Åge Fjørtoft en tulling? Og i så tilfelle, er han en større tulling enn Erik Soler?.
- Styrets anbefaling er at Jan Åge Fjørtoft også er en tulling og at han er en større tulling enn Erik Soler. Under tvil.
- Det kom forslag fra Smiley om at det skulle legges til at Jan Åge Fjørtoft var en idiotisk tulling.
Vedtak: Enstemmig vedtatt at Jan Åge Fjørtoft er en tulling og at han er en større tulling enn Erik Soler og at han derfor er en idiotisk tulling.

Sak 4: Skal gullet hem?
- Styrets anbefaling er at gullet skal hem.
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Sak 5: Skal alle ta seg en dram nå?
- Styrets anbefaling er at alle tar seg en dram nå hvis alle gir fanen i sak nummer 6. Og at det vedtas at sak nummer 6 ikke legges ut i referatet.
Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Referat slutt

Da vi kom til Leeds ruslet vi ned på hotellet Golden Lion, men da vi kom inn i resepsjonen fortalte de oss at vi dessverre ikke kunne bo der, da de hadde hatt brann (Heia Brann) tidligere i uken. De hadde derfor fått oss inn på Park Plaza Leeds, så de bestilte 2 taxier som skulle kjøre oss der uten noen ekstra omkostninger for oss. Kjellmo og Ebbe hoppet inn i den første taxien og kjørte av gårde, og etter noen få minutter kom taxi nummer to og tok med oss tre andre. Da vi i taxi nummer 2 ankom Park Plaza Leeds var de andre to merkelig ikke kommet, så vi sjekket nå inn og etter en liten stund kom de to andre. Det viste seg at de hadde blitt kjørt til feil hotell og da drosjesjåføren ikke visste hvor Park Plaza Leeds var (hotellet ligger 15 meter fra jernbanestasjonen!!), hadde han like godt kjørt de tilbake til Golden Lion igjen og hevet de av der. Så måtte de bestille ny taxi, men han hadde ikke rekvisisjon for å kjøre de til Park Plaza Leeds. Men da satte Kjellmo og Ebbe foten ned (eller var det opp en viss plass de sa?) og bestemte seg for å betale turen selv, bare de kom seg til hotellet.

Ganske raskt satte vi kursen mot Scarborough Hotel hvor vi plukket opp Pete før vi satte kursen mot Rotherham og puben Kingfisher. Nå har det seg slik at de som har drevet Kingfisher i de 9 årene vi har vanket der, Steve og Sandra Tasker, de skal nå gi seg. Så vi måtte ha oss en liten tur innom for aller siste gang mens de fortsatt driver stedet. Det var ikke så veldig mange kjente der, men Bob, Richard, Ash og Sandra og Steve pluss Carl, husets sønn var der. Det var ett artig gjensyn og en grei avskjedskveld, men i halv 12-tiden måtte vi nå siste toget tilbake til Leeds. Og for å gjengi kvelden på en enkel og kort måte, kan den vel summeres slik: Mye god drikke, lite mat, gode kamerater, lite damer (jeg har forresten ikke fått de 10 pundene du skylder meg Ebbe for at jeg skulle legge til det!), gøy togtur og fine sanger (men forferdelige sangstemmer).

Dag 2 – lørdag 8. september 2007

Da vi våknet lørdags morgen var vi sultne. Veldig sultne. Men på hotellet måtte vi betale £10 for en frokost, så vi gikk ut for å se om vi fant en billigere plass hvor de serverte frokost i sentrum. Rett ovenfor hotellet var det et handlesenter og i kjelleren hadde de det mest geniale frokostopplegget vi noen gang har sett i England. For den nette sum av 2,99 pund kunne vi velge mellom 8 enheter. F.eks. 4 speilegg, 2 bacon og 2 toasts. Helt genialt, godt og billig.

Tilbake på hotellet tok vi (hver for oss!) en dusj og så var det på tide å komme seg ut for å møte Les fra Hartlepool. Han var på jernbanepuben og etter en stund kom også Michelle og Dave. En rask øl der og så var det tid for, som vanlig med den gjengen, for å finne en ny pub. I England er det nemlig helt vanlig å springe fra pub til pub. Der finner de ikke en pub og blir der, slik som vi gjerne gjør her hjemme, men i stedet så hopper de fra pub til pub i et helvetes tempo. Og da gjelder det å henge med i svingene. Men som regel har vi hatt treningsleir på Fotballpuben før alle turer, så stort sett går det greit.

Etter en stund kom Pete og Mark (Leeds) og så var det videre til neste pub. Tilslutt nærmet det seg kampstart og det var på tide å komme seg opp til Elland Road. Vi kom vel sent, men vi fikk nå for en gangs skyld med oss kampstart. Hartlepool hadde tatt med seg vel 2800 fans og stemningen var derfor stor blant bortefansen. ”You’re not famous any more” og ”You’re only singing when you winning” ble stadig sunget, men når hjemmefansen slo tilbake hadde ikke Hartlepool-fansen mye å stille opp med. 26 877 tilskuere på en League One-kamp (3. nivå) er ikke akkurat dårlig! Kampen endte, mot kampens gang, 2-0 til hjemmelaget. Men alt i alt var dette en kjempeopplevelse. For øvrig er dette tilskuerrekord for Hartlepool hva angår flest tilskuere de har spilt foran i en seriekamp.

Etter kampen stakk vi ned igjen på hotellet og etter en liten pause gikk vi ut for å spise. Vi hadde planer om å treffe Les litt senere, men det viste seg at han hadde tatt et tidligere tog tilbake til Hartlepool enn hva planlagt. Etter middagen satte vi oss utenfor. Like ved var det en slags vannspill med fontener, der vannspruten stod ca. 1 meter opp. Litt etter kom der en ungdomsgjeng, vel røket, og den ene av guttene fant tydeligvis ut at han ville imponere de andre. Så han begynte med hopp over fontenen, men etter hvert stod han like godt oppi fontenen, med det resultat at HELE gutten ble kliss våt. Noen av de andre skulle også tøffe seg, men de vågde ikke helt å gå hele veien. Pyser tenkte nå vi! Uansett, den nå totalt våte gutten underholdt nå i hvert fall oss og de andre på uterestauranten, men vi lurer faktisk på hvordan det gikk med denne ungjyplingen videre den kvelden. For vi tror ikke at han tenkte mye på handlingen og showet han utførte. For så gjennomvåt som han var kan vi aldri tenke oss at han kom inn noen plass og ei heller tror vi at noen i taxinæringen ville ha denne fuktige klumpen inn i bilen sin.

Nå var vi godt trøtt vi også så vi tok turen opp igjen på hotellet hvor vi fortsatte kvelden med øl og Sam Buca. Noen tok turen ned i baren i 12-tiden, mens andre køyet (vi vet det, men vi er gamle!). Og noe mer er det ikke å fortelle om denne kvelden, men dersom dere er nysgjerrig, kan dere jo alltid spørre noen av oss om det var noe som skjedde senere den kvelden i baren. Om vi forteller det, det er en helt annen sak.



Dag 3 – søndag 9. september 2007

Dette var dagen for retur til Bergen og etter en rask frokost satte vi kursen mot Newcastle med tog. Men da vi hadde veldig god tid fant vi ut at i stedet for å reise direkte til Newcastle og tilbringe noen timer der, så kunne vi like godt hoppe av i Durham. Vi har mange ganger passert Durham med tog, men vi har aldri tatt oss tid til å utforske byen. Og når sant skal sies så gjorde vi ikke det denne gangen heller. Men vi gikk nå av på Durham stasjon i det minste denne gangen. Like utenfor stod det noen taxier og da vi spurte en av sjåførene om hvor nærmeste pub var, fikk vi standardsvaret; ”- Rett ned i gaten, 2 minutter å gå”. Og like sedvanlig var det ikke 2 minutter å gå, men 5-6. At vi samtidig gikk feil på veien nedover hjalp ikke akkurat på irritasjonen om feilinformasjonen, men det hele gikk over da vi etter ca. 10 minutter fant en pub. Nå har det seg slik at måten vi liker å se turistattraksjoner på er ikke å stille oss i kø for å se det, men derimot se det hele på avstand. Så etter en øl/drink på den første puben satte vi kursen mot neste. Den lå like nedenfor slottet i Durham og det var greit nok for oss. Vi hadde nå i det minste sett slottet, dog på avstand, men vi har sett det.

Etter rundt 2 timer i Durham satte vi oss på toget tilbake til Newcastle og Newcastle flyplass. Og noe mer er det ikke å fortelle enn at det var nedsig å komme tilbake til Bergen og det bergenske været. Men alt i alt hadde dette vært en kjempetur. Kort, men god.


Her er en liten videoslut fra Elland Road: